Da er jeg framme i Nicaragua igjen. Kom fram om torsdagen etter en laaang reise. Første flyturen gikk fra Torp til København tirsdag kveld, fikk sove et par timer hos Asta,
før jeg måtte møte tidlig opp på flyplassen igjen. British Airways hadde jo planer om
å streike, men avlyste det i siste sekund, men allikevel blei vi satt på en annen rute, for BA ville ikke klare
å levere mat til alle rutene sine. Problemet vårt blei da at Kilroy (reiseselskapet vårt) på en eller annen måte skulle gi oss papirbilletter i stedet for de elektroniske vi egentlig reiste på. Men det hadde de visst glømt....så da blei vi stående i innsjekkinga i to timer, og måtte bare løpe til flyet da vi endelig kom igjennom. Blei forsinka pga oss. Neste stopp var Helsinki. Ja, for hva er ikke mer naturlig enn
å reise en tidssone østover når vi egentlig skal mot vest....Så New York og Miami der vi fikk fire-fem timers søvn på et hotell,
før vi endelig ankom Managua. De første tre dagene gikk ut på å avklimatisere seg litt i Managua, veldig greit egentlig. Tok en tur på stranda også, der noen selvfølgelig blei solbrente, men heldigvis ikke meg. Fikk sett Douglas, en av mine venner fra Estelí som bor i Managua, og fikk også hilst på den gruppen med slottsfjellsskolestudenter som hadde vært i Nicaragua i noen uker, og nå skulle hjem (de som har Tønsbergs Blad har kanskje lest om dem). Søndag dro vi til Estelí, og her bor vi på et hotell som heter Estelímar og som har svømmebasseng. Jeg
forstår at de ville gi oss litt "luksus" før vi drar opp i fjellene, men det er helt idiotisk
å la oss bo et sted så langt fra sentrum. Det tar 40 minutter å gå inn, evt. kan man ringe etter en taxi. Etter at det er mørkt kan man ikke
gå (det blir mørkt rundt seks), og taxi kan man ikke ta fra sentrum og hjem aleine om kvelden.
Så er ikke så lett for meg å få besøkt venner her, må jo ha med meg noen alltid. I
går tok jeg to av jentene med på sightseeing rundt i byen. Alle tror jo det er en liten drittby, siden vi bor
så langt unna sentrum, de har jo ikke sett sentrum! Men de var enig med meg at det egentlig er kjempefint her. Tok dem også med på
besøk til Doña Suzi, hun Tea og jeg leide rom av i fjor. Hun var selvfølgelig kjempeglad for
å se meg ;) Hun spurte masse etter Tea da, og syntes det var veldig synd at hun ikke var her sammen med meg. Fikk også tatt jentene med på Kulturhuset, og fikk hilst på Joel.
I dag er alle de andre på språkskole, mens jeg sitter her på nettkafé i sentrum. Eller, ikke alle, de to koordinatorene snakker allerede spansk (han ene er fra Peru og hun andre har bodd i Guatemala),
så de er oppe og ser på landsbyene vi skal bo i. Den ene er visst faktisk med elektrisitet, det var noe nytt. Egentlig skulle jo begge være strømløse. Men spørs om alle husene har det allikevel. Husker ikke helt hva landsbyene heter, men den ene ligger en halvtime soer for Matagalpa og den andre halvannen time nord for Jinotega, for dere som har et kart. Ja, språkskolen ja. Jeg var med i
går, men fant ut at det ikke var noen vits i å være med i dag. Selvfølgelig hadde jeg jo lært meg noen nye ord ved
å være med, men å skulle gjennomgå alle verbtidene som jeg hadde på universitetet første
året, blir litt for kjedelig. Også er det nok bedre for de to på gruppa mi at jeg ikke er der. I dag skal jeg i stedet sette meg på vegetarkaféen der Tea og jeg satt i hele fjor, bestille meg en nypresset appelsinjus (uten sukker selvfølgelig), og lese til eksamen jeg har hjemme i Norge. Skal levere førsteutkastet om bare en måned,
så må begynne å skrive snart.
Håper alle der hjemme har det bra, setter selvfølgelig pris på mail fra dere.