Reisebrev
Reisebilder
Annet
25.04.09
Influensa
Ja, det er alvorlig influensa her i Mexico City nå. Og ja, det har dødd folk av det. Men jeg må si at mediene i Norge overdriver ganske så mye. Dagbladet skriver for eksempel om en norsk musikergruppe som er i Mexico City, og de framstiller det som om de er fanget inne i sitt eget hotellrom, at de ikke KAN gå ut. Sterkt overdrevet, det er stor forskjell på å ikke KUNNE gå ut, og å VELGE å ikke gå ut. Vi bor litt nord for selve sentrum, men jeg ser ikke store forskjellen her nå fra tidligere, det er ikke færre mennesker ute og går, det er ikke færre biler i gatene. Vi var akkurat på butikken, og det er like mange mennesker der som vanlig. Den eneste forskjellen er vel at mange folk går med munnbind. Skoler, museer, arkeologiske steder og kinoer er stengt, fotballkamper er avlyst, fordi de ikke vil at folk skal samles, men heller holde seg hjemme. Sist jeg sjekket er det rundt 1000 mennesker som er smittet, og i en storby som Mexico City der det bor ganske mange millioner mennesker, er det faktisk ikke så mange, og jeg stiller meg tvilende til at det er så smittende som norske medier vil ha det til....Folk jeg snakker med er IKKE bekymra, selv om norske medier vil ha det til at "frykten sprer seg i Mexico City".
Så, vær så snille, ikke bekymre dere, det går bra. Uansett, hvis jeg skulle få det: jeg drar selvfølgelig til legen med en gang jeg evt. får noen symptomer, jeg er ikke dum. Og ja, det finnes medisiner som er veldig effektive hvis man tar dem innen de første 48 timene.
22.04.09
Da er jeg tilbake i Cholula! Etter å ha tatt oss to og en halv ukes påskeferie (et par dager i Puebla, så nesten en uke i Oaxaca, nesten en uke i Puerto Escondido, og til slutt tre dager i Mexico DF), så er det litt kjedelig å være tilbake i Cholula, aleine, og med fullt av oppgaver å gjøre...
Rekker ikke å fortelle så veldig mye om turen, men vi hadde det kjempebra, ble ikke så brune som vi håpa på, men det gjør ikke noe. Hadde tannverk noen dager, og tur til en merkelig tannlege som mente det ikke var noe galt, og som dermed bare ga med sterk antibiotika, som sammen med et par øl og en smertestillende, gjorde meg ganske så dopa, noe familien til Jorge selvfølgelig synes var kjempegøy. Antibiotikaen tok ikke knekken på noe som viste seg å være en tann som må rotfylles, så har vært hos tannlegen på sjukehuset her i dag, og skal tilbake igjen på mandag. Selv om det er dyrt, er det billigere enn i Norge.
Har fått somla meg til å legge ut noen bilder i hvert fall, så får jeg heller skrive mer om påsken seinere. Det er i hvert fall en del kommentarer under bildene, som ligger under Mexico 2009, 3. album.
10.04.09
Da er vi i Puerto Escondido! Det er ute ved stillehavskysten, og ser herlig ut, det lille jeg har sett av det. Etter noen harde siste to uker på skolen (eksamener og diverse oppgaver som skulle leveres) er det superherlig å ha ferie! Lørdag dro vi (altså Jorge og jeg, for de som ikke skjønte det) til Oaxaca som er en nydelig by, fire timer fra Puebla. Jorge har familie der, så vi var sammen med dem hele tida, kjempekoselig. Spesielt gøy at alle synes det er så morsomt å lære seg norsk, så nå går de rundt og sier Ja, Nei, Ha det, Pingle, Dust, Plante og jadajadajada (det siste var spesielt gøy for minstejenta på tre år). I ettermiddag (etter seks og en halv time i en liten buss, ala maxitaxi) kom vi fram til Puerto Escondido. Her eier faren til Jorge en restaurant, så vi skal hjelpe han her noen dager, når verste turiststrømmen er her (påskeferien her er to uker, og er visst andre uka som er verst, så har så vidt begynt). Tenkte vi sikkert skulle få en dag eller to til å slappe av og, men etter å ha sett hvordan Jorge er når det kommer til å jobbe (han starta det sekundet vi kom inn i restauranten), så får vi nå se om vi får tatt oss tid til det... Gleder meg i hvert fall til å se byen her i lyset i morgen. Når vi kommer hjem til Puebla (torsdag) er det ca bare to uker igjen på skolen, og den 11. mai tar Jorge og jeg flyet hjemover til Norge. Savner dere hjemme, selv om det akkurat nå er veldig deilig med varme og strand!
18.03.09
Alt går fortsatt bra her. I helga var jeg for en gangs skyld ikke i DF, jeg fikk heller besøk her. Torsdag kom Jorge og han ble til tirsdag. Og lørdag kom "svigermor" på besøk, og ble til søndag. Veldig koselig. Vi fikk med oss Josie som jeg bor sammen med, og dro bort og besøkte pyramiden og kirken her i Cholula igjen. Vi trengte ingen guide, for moren til Jorge er som et leksikon når det gjelder før-hispanisk historie, hun vet alt! Hun går også på skole to kvelder i uka for å lære om det, og hun lærer seg også det gamle språket Nahuatl. Imponerende dame.
Ja,
Jorge er dessverre Chelsea-fan....
Josie inne i tunnelene i pyramiden.
Trapper
oppover i pyramiden.
Utenfor kirken som er bygget oppå
pyramiden.
Kirken.
Jeg og en kaktus.
Maura
og Josie nede ved bunnen av pyramiden, hele haugen som er under kirken
er pyramide.
Josie på toppen av en liten del av
pyramiden.
Maura
på vei nedover.
Vi har kjøpt billetter til å dra på landskamp den 28. mars! Mexico vs Costa Rica. Billettene begynte å bli solgt ut da vi kjøpt dem forrige uke, så jeg tror det blir fullt. Det blir spennende, for stadion har plass til rundt 120 tusen mennesker.
Hm, bør jeg begynne å lure når dua som ruger utenfor vinduet mitt (nevnt lenger nede) plutselig har blitt hvit i stedet for grå?
26.02.09
Da har jeg endelig somla meg til å få lagt ut noen bilder til. De ligger her. De første bildene er fra bursdagen min som blei feira hjemme hos broren til Jorge. En kjempebra dag!
Kvinnen som lager ferskpressa juice var veldig åpenhjertig. Hun fortalte om et liv med tre barn, hun var rundt 40 og hadde ikke noen interesse av å få flere barn. Hun og mannen eier den lille butikken der de selger frukt og diverse. Hun selv vil da gjerne sterilisere seg for å unngå å få flere barn. Dette er det mange som gjør i Mexico når de har fått nok barn, for å ha for mange barn bidrar til økt fattigdom. Vel, mannen hennes synes rett og slett ikke noe om dette, så han nekter å hente henne på sykehuset etter operasjonen. Og uten noen til å hente deg, får du ikke bli operert. Mannen synes nemlig det ikke er så farlig om de får en unge eller to til. Vel, det er ikke han som skal bære dem frem, og heller ikke han som må passe på dem når de er små, så lett for ham å si.
Deretter noen bilder fra Cholula sammen med jentene jeg bor med. Eller, nå er jeg riktignok bare i Cholula to eller tre netter i uka, så føles vel heller ut som om jeg er på helgetur i Cholula og bor i DF.
Matbildene er til ære for bror Terje. Opphengt i mat som han er, tenkte jeg det ville være fint å legge ut noen bilder fra maten her. Det kryr nemlig av tacosteder overalt i DF. De setter opp bodene sine om kvelden, det er nesten ett på hvert gatehjørnet. Der står de ute i friluft og steiker kjøtt og tortilla mens folk rundt dem roper ut hva de skal ha. I det hele tatt er gatene her mye mer levende enn hjemme, du går ut, og det er folk overalt, noen spiller musikk, andre selger noe de har spredd utover bakken, småkiosker kryr det av, og små restauranter -taco, hamburger, elote, pozole osv. er ikke langt unna. Vi spiser mer ute enn vi spiser hjemme, og alt har med tortilla å gjøre. Enchiladas, quesadillas, taco, tostadas, selv pozole -suppe- blir servert med frityrstekt tortilla ved siden av. I tacoene kan man også putte det meste. På et par av bildene har vi kjøpt baconsvor (som man kjøper i stooooore biter) som vi knuser og putter i taco med løk, lime og salsa. Chicharronen (baconsvoret) kjøpte vi på et marked som settes opp borti gata hver søndag. Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal klare å beskrive dette markedet. Det er trangt, fullt av mennesker, noen spiller høy musikk for å få deg til å kjøpe en brent cd eller to, andre roper ut hva de selger, noen prøver febrilsk å gi deg en smaksprøve på det de selger, om det er frukt, eller kylling, eller hva det er. men det er luktene som er det beste. En eksplosjon av lukter, alle menneskene tett samlet, all den eksotiske frukten, midt i alt er det noen som står og steiker kylling, andre lager guacamole eller en annen salsa, en stor gryte er satt opp til friteringen av baconsvoret. Alt blir solgt her, damen som steiker kjøtt står mellom en som selger sykkeldeler, og noen som selger frukt, videre selges det barneklær og midt i er det trykket inn et par bord slik at de som har kjøpt stekt kylling eller en maiskolbe kan sette seg ned og hvile i et minutt eller to. Alle burde ta seg en tur på et slikt marked.
Vi har vært på to fester i det siste, der hverken jeg eller Jorge kjente en levende sjel. Den først var en femten-års bursdag. Når jentene fyller 15 år her i landet, får de en gedigen fest der de selv er "la reina de la noche", altså kveldens dronning. Og jenta blir virkelig behandlet som en dronning. Det er hyret inn band, toastmaster, og til og med en gjeng med unggutter som i noen uker har øvd sammen med jenta for å danse for alle gjestene. Det er rundt 300 gjester, og foreldrene har sannsynligvis spart i flere år for å få råd til dette selskapet, kanskje tatt opp lån også. Når vi alle har satt oss pent ned, blir jenta presentert, småjenter kommer løpende inn først og kaster roseblader ut fra kurvene sine, før 15-åringen elegant blir vist frem for oss til stor applaus fra alle. Vi blir underholdt av en Michael Jackson-imitator, bandet som spiller, toastmasteren som hele tiden vil at vi skal klappe og rope heiarop for jenta. Servitørene løper rundt, vi får flere retter, først suppe, så spagetti, så kjøtt, og til slutt kake (akkurat samme maten som vi en uke senere fikk servert i bryllup). En tequilaflaske blir satt på hvert bord, og vi blander det med grapefruktbrus. Noen av gjestene får tøfler der navnet til jenta og "min femtenårsdag" er sydd inn. Vi tar med oss resten av tequilaflaska og bordpynten hjem. Bryllupet uka etter var omtrent likt, bortsett fra at det var bare halvparten så mange gjester der, og at det selvfølgelig var en del skikker som er forbeholdt brudeparet. Som for eksempel det at kameratene til brudgommen tar og løfter brudgommen opp i været, tar av ham sko og sokker, og bærer ham rundt til begravelsesmusikk......for nå er han jo gift. Samme prosedyre her: vi drakk så mye tequila vi orket, og tok med oss resten av flaska hjem sammen med bordpynten.
Hvorfor var vi i selskapene? I 15-års dagen fordi moren til Jorge kjenner bestemoren til jenta. I bryllupet fordi moren til Jorge jobber sammen med bruden.
Bildene fra parken og museet er et nydelig sted som heter Bosque de Chapultepec der Jorge tok meg med for et par uker siden.
Det bor forresten en due rett utenfor vinduet mitt. Den har et lite reir med to egg i. I begynnelsen skvatt hun opp hver gang jeg åpnet vindu, men nå har hun begynt å vende seg til meg. Hvor lang tid tar det før dueegg klekkes?
19.02.09
UDLAP
Lovte egentlig å legge ut bilder i går, men siden jeg stakk på kino, gikk ikke det nei.....gjør det seinere i helga.
Sitter for øyeblikket på biblioteket på universitetet og skal lese til timen jeg har klokka fem. Det er halvannen time til, og det er 105 sider på spansk om mexicansk utenrikspolitikk. Trenger vel ikke si at det er dødfødt prosjekt. Vi hadde lekseprøve i dette faget forrige torsdag, så jeg satser sterkt på at vi ikke har det denne gangen også, for da ligger jeg tynt an. Lekseprøver er det mye av her. Spesielt læreren i Teorier om internasjonale relasjoner er flink til å gi lekseprøver, og han er enda flinkere til å true med det. I det faget har de som har med seg PC fått beskjed om å sette seg på første rad, slik at han kan lettere sjekke at de ikke driver med andre ting enn å notere, og hvis han oppdager at vi gjør andre ting, "er vi i store problemer" som han sa. Ellers er det fortsatt altfor mye å gjøre her, ca 80 sider i hvert fag hver uke (jeg har fem fag, altså 400 sider ofte....), alt er som regel på spansk (i det ene faget får vi tilleggslitteratur på engelsk som vi "kan lese hvis vi vil"), og alt må leses, for som sagt har vi lekseprøver....i går hadde vi i tillegg en deleksamen som teller 20% av sluttkarakteren vår (20 x2 deleksamener, 20 deltagelse i timene, 40 oppgave). Grua meg vel og lenge til en muntlig eksamen om meksikansk politikk (det tar meg ganske mye lenger å lese alt, enn det det tar for alle andre, og jeg visste jo null og niks om meksikansk politikk før jeg kom hit, så er veldig mange ting jeg må slå opp som de "regner med at vi veit fra før". Har aldri grua meg til en eksamen så mye før, men da jeg kom inn (jeg var siste den dagen) fikk jeg beskjed om at "siden du er utlending kan du gjøre den skriftlig hvis du vil". Ganske så letta da! I helga skal også en ti siders lang oppgave i metode og statistikk (fag som jeg tar ved Universitetet i Oslo) leveres inn, så selv om jeg drar til hovedstaden i kveld, blir det nok nesten bare lesing i helga.
Jeg elsker kantina her. Spiser der to ganger om dagen, fordi jeg som regel er for lat til å lage meg mat sjøl. 36 pesos, altså 18 kroner, betaler jeg for lunsj/middag. Da er det inkludert suppe til forrett, hovedrett kan man som regel velge mellom to forskjellige kjøttretter, forskjellige grønnsaker og pasta eller ris, også får man to glass med juice og dessert om man vil ha, som er gele eller kake eller frukt. Noen som skjønner at jeg foretrekker å spise på skolen?
Det virker som om alle tror at jeg har ferie mens jeg er her, så nå vil jeg bare avkrefte dette: Jeg tar 30 studiepoeng her, samtidig som jeg tar 20 studiepoeng i Norge. Fagene her er myyyye mer å lese, og det koster meg myyyye jobb, da mesteparten er mexicansk politikk, noe jeg ikke har noen forkunnskaper i, og siden det tar meg fire ganger så lang tid å lære meg ting på spansk enn på norsk. Ja, jeg reiser alltid inn til hovedstaden i helgene og har det gøy, men jeg leser der og, og det har sin pris: de dagene jeg er i Cholula sitter jeg med skolearbeid 18 timer i døgnet, og sover ikke nok. Men ja, det er varmt og deilig, bare ikke så varmt som alle tror, men jeg har endelig nå slutta å fryse om natta fordi det går mot varmere tider :-) Hva man skal ha på seg her av klær er veldig merkelig egentlig, for det er så temperaturskiftninger. Jeg kan på samme tid se noen som har på seg boblejakke og vintersko og andre med shorts og sandaler...
Vil forresten gratulere mamma med 50 års dagen som var den 10., Alf med dagen den 13., Jonathan med dagen den 21. og bestemor med 75 års dagen den 23.!
28.01.09
Bursdag
Siden jeg har store planer om å gå om to timer og se fotballkampen mellom Sverige og Mexico, og må lese en del først, rekker jeg ikke å fortelle så veldig mye om bursdagen min. Dagen ble feiret i DF, og jeg hadde det kjempefint! Mamma og pappa hadde snakka med Jonathan som hadde snakka med Jorge, som hadde kjøpt en kjempestor blomstergreie til meg, og til og med skrevet kort fra mamma og pappa (uten å skjønne et ord av hva han skreiv...). Aldri fått så fine blomster før, jeg.
Jeg fikk også en bok og en film som jeg tidligere hadde sagt at jeg gjerne ville se/lese, handler om politikk her i Mexico (Arrancame la vida), og på kvelden fikk jeg bursdagsmiddag, ceviche, som jeg lenge har villet smake (det var kjempegodt!). Hos broren til Jorge var det pyntet med "Feliz cumpleaños" og ballonger. En skikk jeg ikke kjente til, men som jeg har lært nå, er at man visstnok skal ta en bit av selve kaka. I det jeg lener meg over for å gjøre det (tok litt overtagelse til fra alle de som var der, for det er ikke akkurat vanlig i Norge), blir ansiktet mitt dytta ned i kaka.....og det gjør man visst hvert eneste år. En kjempefin kveld med vodka og kortspill!
28.01.09
Universitetet
Nå har jeg gått tre uker på universitetet, og begynner å føle meg ganske hjemme der. Jeg tar fem forskjellige fag:
Mexicansk utenrikspolitikk
Mexicansk politikk
Seminar om overgang til demokrati i Mexico
Teorier om internasjonale relasjoner
Kjønnsantropologi/kjønn og samfunn i Mexico
Alle sammen veldig interessante, og alle sammen med et tonn å lese til hver time. Skolen her minner ganske mye om videregående egentlig. Karakteren man får på slutten av året, har rundt 20-30% fra deltagelse i timen. Det blir foretatt opprop hver gang, og kommer du seint eller forstyrrer i timen, kan du risikere at standpunktkarakteren din blir satt ned. I tillegg er det svært viktig å ha lest alt til hver gang, for lekseprøver forekommer. I alle mine fag er det forventet at elevene i stor grad bidrar til timen, og du kan bli spurt spørsmål fra pensum foran alle andre. Jeg er vant til fra UiO at man kan snike seg vekk hvis man vil, men det er umulig her. Kanskje spesielt når man er güera -hvit. Jeg har ordnet det sånn at jeg har timer kun tirsdag, onsdag og torsdag, noe som gir meg mulighet til å reise bort i helgene. Det fordrer selvfølgelig at man er disiplinert og leser det tonnet av kopier man skal lese på nettopp disse tre dagene da. Det er noe annet som er ganske forskjellig, det meste av pensum er kopier. Enten så blir det lasta opp på fagets nettside, eller så blir det lagt på kopiutsalget slik at du kan gå og ta kopier der, eller så må du leite etter bøkene på biblioteket og ta kopier sjøl. Du kan selvfølgelig også kjøpe bøkene, men ikke tro at de finnes på bokhandelen på universitetet, eller inne i sentrum av Puebla for den saka skyld. Jeg har fått tak i de fleste bøkene mine på en 1 km lang under jorda-vei med bare bokhandlere inne i DF.
Universitetet jeg går på er et ganske snobbeuniversitet, har jeg fått inntrykk av. Hele universitetet er inngjerda, og ved alle utganger/innganger står det vakter. Nå begynner de å kjenne meg igjen, men i begynnelsen ville de gjerne ha studentbeviset mitt, hver gang jeg skulle inn der. Skolen er fin, med fontene, en liten dam, og fine bygninger. Og veldig mange parkeringsplasser. Hjemmefra tar det meg ca. et kvarter å gå bort til skoleområdet, men hvis jeg skal helt i andre enden, tar det ti minutter til å komme fram. Skolen har i tillegg et ganske bra idrettsanlegg med svømmebasseng og alle mulige slags baner, og mange skolelag som de alle er veldig stolte av.
Skolegården.
Jeg ved dammen.
Leiligheten vår er i tredje etasje.
Rommet mitt.
19.01.09
Slik ble jeg møtt på flyplassen. Ja, navnet mitt er feilstava, Jonathan i Norge fortalte dem at det var slik jeg skreiv det. (Bare fem dager til bursdagen min!)
14.01.09
Oppdatering: Jeg kommer til å slutte å ha med meg den norske telefonen rundt omkring, så hvis noen vil ha tak i meg må dere ringe meg på det mexicanske nummeret. Har også funnet ut at det går an å sende meldinger til meg på det nummeret, jeg får bare ikke svart.
10.01.09
Og her er bildene fra første uka.
Telefonnummeret mitt i Mexico er forresten +5212223410039. Ellers så er jeg jo på skype da ;-)
09.01.09
Cholula, Mexico
Jeg er framme. Jeg kom fram for hele ni dager siden, og har hatt det veldig bra hittil. I Oslo har jeg en kamerat som heter Jonathan, han er fra Mexico city, og brødrene hans og moren hans bor der, mens han bor i Norge. Da han fikk høre at jeg skulle hit, ringte han moren og broren, Jorge, for å be dem hente meg på flyplassen. Som den naturligste ting i verden gjorde de det, og har siden det passet på meg. De syntes det var for ille at jeg skulle bo på hotell aleine og reise rundt aleine. Det er deilig, det er sånt jeg savner i Norge, den varme velkomsten av ukjente folk, den måten de tar folk til seg med det samme.
Altså, jeg som bare skulle være i hovedstaden (DF) i en til to dager, ble der i en hel uke. Mexico city er som en rar blanding av USA og Nicaragua, men faktisk akkurat som jeg forestilte meg. Jeg bodde sammen med Jorge og moren, og i flere dager var også dattera til Jonathan der, som etter hvert begynte å kalle meg tante. Jeg hadde de beste guidene, og fikk være med på tradisjoner som nyttår og el dia de los reyes, ting man ikke får vært med på på samme måte når man bor på hoteller. Jeg elsker å reise på den måten! El dia de los reyes (dagen til kongene) er omtrent som julaften, los reyes kommer med pakker om natta som barna får når de våkner om morgenen (los reyes er altså de tre vise menn). De som ikke har oppført seg pent, får selvfølgelig ikke pakker. Og barna sender av gårde ønskelister dagen før, de fester dem til en heliumballong som flyr av gårde med lista. På kvelden igjen spiser man gjærbakst, en kringlekake der det er bakt inn små figurer av plast, og den som får en av figurene må kjøpe tamales til familien den 2. februar. Jeg fikk heldigvis ingen ;-)
Vel, jeg kom nå til Mexico på kvelden den 31. og ble møtt av to mennesker med et stort pappskilt der det sto "Tanja Norway". Kjempekoselig! Dessverre så var jeg supertrøtt etter å ha reist så lenge og ikke sovet så mye, så jeg spiste middag sammen med familien sånn i elleve-tolv-tida, spiste de obligatoriske tolv druene ved de tolv slagene ved midnatt, men så sloknet jeg. De andre gikk ut, mens jeg og minstemann på seks år ble igjen hjemme for å sove.
Mye har skjedd den siste uka, jeg har vært i sentrum av DF og sett gamle ruiner, vært og shoppa litt, og i det hele tatt kost meg. I tillegg har jeg vært hos homeopat for første gang. Det er veldig mye forurensing i DF, og i tillegg ligger det jo litt høyt over havet, så har brukt medisinene mine. Så, moren til Jonathan tok meg med til homeopaten sin som kurerte henne for astma og allergi for noen år siden. Hvordan jeg skal bli kurert, går som følgende: Jeg skal ikke spise noe med sjokolade eller jordbær på tre måneder, og spise egg bare to ganger i uka. I tillegg tar jeg svovel og arsenikk annenhver time så lenge jeg er våken. Så får vi se om det hjelper da, skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å gå uten sjokolade helt til april, men....
Akkurat nå er jeg installert i San Andres Cholula, Puebla. Bor på et fint rom, deler bad med ei annen og stue og kjøkken med tre stykker. Internett, strøm og alt er inkludert, jeg bor femten minutters gange fra universitetet og betaler bare 1050 kroner i måneden, så jeg er fornøyd, selv om noen venner av meg synes det er dyrt siden jeg må dele med andre. Men, jeg brukte hele dagen onsdag sammen med Jorge for å leite etter leilighet, vi trava byen rundt, men kresen som jeg er var det ikke så mange steder jeg ville bo. Men, jeg er fornøyd nå da. Og nå er Jorge og moren også fornøyde, for nå veit de at jeg er trygg et sted, og ikke vandrer rundt aleine.
Jeg har det bra, og jeg tar vare på meg sjøl.
5.12.08
Oslo
Nå har jeg endelig kjøpt billett til Mexico. Avreise 31. desember klokken 7.40 fra Gardermoen. Mellomlanding på Heathrow, og så direkte til Mexico City. Lander 18.20, så får dermed med meg nyttårsfeiring der borte.
Jeg skal altså til Mexico for å studere neste semester. Utveksling gjennom Universitetet i Oslo, gjør alt litt enklere enn om jeg skulle ordne ting selv (som Tea og jeg prøvde oss på i Nicaragua, og som tok veldig lang tid, og det var til og med uten å prøve å få det godkjent ved universitetet i Oslo og lånekassa).
Byen jeg skal bo i heter Cholula og ligger rett utenfor den ganske mye større byen Puebla.
Sånn ser det visst ut der. Byen ligger 2135 meter over havet. Og jeg hadde faktisk planer om å ta opp basket igjen mens jeg er der, helt til ei som har bodd der fortalte meg at det nok er litt vanskelig å trene på samme måte som hjemme når man er så høyt over havet. Så å prøve meg på skolens basketlag er utelukket skjønner jeg nå. Byen hadde forresten den største menneskelagde pyramiden i verden, men er bare ruiner igjen av den nå. Puebla er som sagt nærmeste nærmeste ordentlige by, så vidt jeg har forstått, med nesten halvannen million innbyggere. Litt mer om Puebla her, hvis noen er interessert.
Jeg, som aldri har vært i Mexico før, er litt usikker på hva jeg kan forvente meg. Jeg veit at byen jeg kommer til først, Mexico City, er den tredje største byen i verden. Og jeg vet at Puebla er en av de eldste kolonibyene på kontinentet. Jeg veit også at det er en universitetsby, og at Cholula visstnok er full av barer og restauranter.
Jeg skal gå på et universitet som heter Universidad de las Américas Puebla (UDLAP). Håper på å ta noen fag som mexicansk makroøkonomi, mexicansk politikk, latinamerikansk etnografi eller lignende. Har sendt inn hvilke fag jeg gjerne vil ta, men får ikke meldt meg opp før jeg er der borte. Det blir spennende, en helt ny by, helt nye mennesker....finne et sted å bo. Har bestemt meg for å ikke bo på colegio-ene som ligger på universitetet, der må man nemlig dele rom med andre, og jeg tror det er flest som kommer rett fra foreldrene sine som bor der. Så satser på å finne meg et annet sted når jeg kommer ned. Burde ikke være noe problem, jeg er jo i Mexico den 31. desember, og skolen starter den 6. eller 7. januar, så har en uke på meg.
Tar med meg PC-en, så burde egentlig ikke være så stor forskjell for dere som bor i Tønsberg, jeg er jo ikke såå ofte der allikevel, så det går jo fort en seks måneder før jeg ser mange av dere. Skype har jeg endelig fått meg òg, så man kan fortsatt snakke med meg.
16.11.08
Og da er også bildene fra New York 2008 lagt ut. Jeg ga dem navn og kommentarer opptil flere ganger, men alt ble tull, så de kommer dessverre uten noe som helst. Bildene består uansett mest av Terje, Mette og meg (og Silje på et par) rundt omkring i New York og i leiligheten i New Jersey.
12.11.08
Da er bildene fra Nicaragua 2008 lagt ut! (fortsatt mangler bildene fra 2007, men de har jeg ikke fått fremkalt ennå....nei, jeg hadde i digitalkamera i fjor)
18.10.08
Noen av mine favorittbilder
Edit: Hvis det er noen som føler seg glemt nå (som Helga og Matilde tydeligvis gjorde), så er det ikke fordi jeg ikke er glad i dere at jeg ikke har bilder av dere i albumet, albumet består av mine favorittBILDER som jeg har skrevet over, ikke av mine favorittVENNER. Så om dere ikke finner dere selv, ikke kom og klag, jeg er fortsatt glad i dere.
24.08.08
Oslo
Det ble ikke ti år. Det ble sånn cirka fjorten måneder. Ikke så lenge det nei. I morgen setter jeg igjen kursen mot Nicaragua, men denne gangen kun for 15 dager. Hvorfor skal du være så kort tid denne gangen, tenker du kanskje. Vel, når man studerer og jobber, er det begrenset hvor lenge man kan ta seg fri. Egentlig er det kanskje dumt av meg å ta denne turen, få en liten smak på latinofølelsen igjen, for så å måtte dra tilbake til hverdagen. Det er derfor de fem dagene som kommer etter nica kommer til å bli bra, en overgang mellom nicaliv og hjemmeliv: New York. Fem herlige dager med shopping, sightseeing, baseballkamp og jogging i Central Park. Til ikke å være noen stor fan av USA, har jeg vært der litt for mange ganger synes jeg. Men det er jo så fristende når flybilletten ikke blir dyrere av å ta en stop-over i New York eller Florida. Og etter å ha reist aleine rundt i Nicaragua, kommer det sikkert til å bli bra å ha noen reisebuddies også, Terje og Mette.
Turen i morgen blir laaaang, først skal jeg på jobb fra 6.30 til 12.30, så går turen til Amsterdam 15.15 og deretter til New York. I New York må jeg sove på flyplassen en natt før turen går mot Houston og til slutt Managua. Lang tur, men jeg liker å fly, så det gjør ingenting. Gleder meg til varme, nicaraguansk rom, stranda, gode venner og musikken.
(Det ble kort, onkel Arne, men det ble i hvert fall noe før jeg drar, som jeg lovet ;))
20.07.07
Tønsberg
Er en god stund siden jeg kom hjem nå. Har vært vanskelig å vite hva jeg skal skrive om turen. Hadde lyst til å skrive et lite avslutningsnotat, men blei vanskeligere enn jeg hadde trodd. Hva kan man egentlig si om en slik tur? Bare at man ser så veldig mye bedre hvor bra vi egentlig har det i Norge. Man kommer hjem og oppdager at folk klager over noen så helt ubetydelige ting at man ikke skulle trodd det var mulig. Man blir litt flau noen ganger, rett og slett. Allikevel vil jeg ikke komme her og si at jeg aldri er slik sjøl. Det er lett å bli for godt vant når en bor et sted som Norge. Og alle trenger vi vel noe å klage over innimellom. Det gjelder vel egentlig bare å ikke la det negative overstyre det positive. Og tenke seg om en gang eller to før man sier noe negativt. Det er lett å bli overfilosofisk når man sitter og skriver klokka ett om natta.
Hva husker jeg best fra turen? Hvilke minner har brent seg fast? Hvordan folk kan ha så lite, bli behandlet så urettferdig og allikevel ha det bra. Hvordan folk fint klarer å bo mange mennesker i et bittelite hus uten å klage. At folk kan ta i mot ukjente mennesker og få dem til å føle seg hjemme og som en del av familien. Alle ungene som syntes det var topp at det endelig kom noen voksne og lekte med dem. Første gangen jeg så en av ungene i familien min fikk juling. Ellers kommer også alt om machismoen opp når jeg tenker tilbake. Hvordan vi ikke fikk jobbe de første dagene i byen fordi vi var kvinner. Alle de rare blikkene folk ga oss, og kommentarene vi fikk. Hvordan vi på tross av alt dette klarte å vise folk at vi jenter også får til ting. Tilfredsstillelsen en føler når man merker at folk som tidligere bare lo av en fordi en var jente og dermed ikke visste noe om fysisk arbeid, snur om og man merker at en bli møtt med en viss respekt. Episodene der folks misoppfatning av vår verden var så utrolig feil, at det tok en enorm anstrengelse for å klare å holde seg alvorlig mens man forklarte hvordan det egentlig var. Den gangen vi for første gang fikk jobbe med machete og ei av de danske klarte å kutte seg i fingeren, til mennene vi jobbet sammen med sin store forferdelse. De tok fra henne og ei til machetene. Latteren fra alle misforståelsene som kom med språket, som da ei annen av de danske hadde gått i to dager og sagt til byforeldrene sine at vi holdt på å lage bæsj (kaka) på jobben, i stedet for å si kasse (caja), som var det vi egentlig gjorde.
Det er veldig mange episoder som har brent seg fast, morsomme, triste og herlige episoder. Mye jeg ikke har fortalt til noen. Noen ting klarer man ikke alltid å sette ord på. Andre ting høres så kjedelig og uviktig ut når man prøver, ting som egentlig er veldig viktige inne i hodet mitt, men som man skjønner ikke interesserer de fleste andre.
Noe av det som blei spesielt vanskelig, var å komme til Florida etter Nicaraguaoppholdet. Jeg dro dit i en uke for å besøke familie. De har penger. Mye mer enn meg her hjemme i Norge. Så det blei en så veldig forskjell mellom å komme fra fattigdommen i nica, til det veldige pengeforbruket de hadde der. Litt for mye egentlig, blei litt vanskelig for meg det der.
Som alltid skal jeg jo tilbake til Nicaragua. En gang. Veit ikke når ennå. Men tilbake skal jeg. Om det så tar ti år til neste gang.
Tanja, 26 år, studerer Latin-Amerikakunnskap,
og er derfor på utveksling i Mexico for øyeblikket. Bor delvis i Mexico
City, og delvis i Puebla. Reiser altfor mye i følge venner og familie. Har bodd og studert i Nicaragua,
og lekt ingeniør, kaffeplukker og kloakkarbeider der.
Er tante til verdens to nydeligste jenter! (må også nevnes at jeg er tía, tante på spansk, til to mexicanske og to nicaraguanske unger)
Linker til andre personers sider: